En person som hadde alle tre dødstalimanene ville i følge legenden være udødelig. Steinen ble gitt til mellomste av de tre Peffermell brødrene; Kadmon Peffermell som ønsket å vekke sin nylig avdøde kjæreste fra de døde. Fordi steinen kun gjør det mulig å bare la konturene til en avdød person komme frem, lot den mellomste av brødrene seg skrive inn i dødsriket. I dødstalismanene merket symboliserer oppstandelsessteinen sirkelen, mens Oldstaven er streken og trekanten er Usynlighetskappen.
Da Kadmon Peffermell fikk sjansen til å ønske seg en ting fra døden selv, ønsket han seg en oppstandelsesstein slik at han kunne kalle sin nylig avdøde kjæreste tilbake til de levendes verden. Kjæresten ble tilbakebringt som en kald spøkelsesaktig skikkelse, og da Kadmon innså at hans kjære aldri ville komme tilbake som en levende menneske tok han sitt eget liv for å leve med henne.
Noen generasjoner etter at Peffermell var avgått med døden har steinen passert fra generasjon til generasjon, og en dag havnet steinen i hendene til Dredolo Mørch, som var en arving etter Peffermellene. På dette tidspunktet var steinen som del av en ring. Verken Dredolo eller noen av hans slektninger viste noe om hvilken hemmelighet denne ringen bar på, de hadde heller ingen anelse om hva symbolet som var inngravert på den betydde. En gang skal Dredolo ha uttrykt at merket var Mørchs våpenskjold. I 1925 ble både Dredolo og Morfus Mørch arrestert og sendt til Azkaban etter at de hadde angrepet gomper, da Dredolos datter senere flyktet ble det for mye for Dredolo, kort tid etter døde han. Dredolos ring ble bevart i Morfus' varetekt inntil Tom Dredolo Venster, Miserias sønn i 1943 kom til Mørch huset, plukket ringen med seg og drepte sin far og besteforeldre i Venster huset. Morfus fant aldri ut at ringen hadde blitt stjålet fra ham, årsaken var at etter at nevøen hadde drept sine slektninger hadde han dratt tilbake til Mørch huset og modifisert Morfus' hukommelse slik at Morfus trodde at det var ham som hadde drept Vensterne. En av sine siste levedager, skal Morfus allikevel ha funnet ut at ringen ikke lenger var i huset.
I sin søken etter Malacruxer, fant Tom Dredolo Venster ut at det var mulig å bruke Oppstandelsessteinen som en malacrux. Albus Humlesnurr mente at Venster neppe kunne ha visst om den styrken steinen hadde, og at han trolig ikke ville gjort den om til noen malacrux dersom han visste hva den var. Men det kan tenkes at Venster ikke ville brydd seg større over hvilke egenskaper steinen hadde ettersom han ikke hadde noen han ønsket å få gjenopplivet, dessuten fryktet han døden. Etter at han hadde omgjort steinen til en malacrux, plasserte han den i Mørch huset igjen og beskyttet den med en sterk forhekselse. Vensters håp var at steinen skulle forbli i Mørch huset så lenge han ikke fjernet den, men ønsket hans gikk ikke i oppfyllelse, i 1996 kom Albus Humlesnurr til Mørch huset hvor han fant ringen. Humlesnurr klarte å komme forbi hindringene og fikk ødelagt sjelen som var i ringen, men Oppstandelsessteinen forble uendret. Før Humlesnurr døde, gjemte han Oppstandelsessteinen i en Gullsnopp i håp om at det bare var den rette som kunne få tak i den, og kun når tiden var inne, i testamentet sitt ønsket han at snoppen skulle bli gitt til Harry Potter. Da Harry prøvde å finne ut hvordan han skulle knekke gåten bak snoppen han hadde arvet, fant han ut at han måtte ta den til munnen, ettersom det var snoppen han hadde holdt på å svelge i sin første rumpeldunkkamp han hadde mottatt. Harry tok snoppen til munnen og følgende ord kom til syne: "Tida er inne når tida er ute"
Rediger
